TankeSUS - 1 1/2

Utøver/ide/manus: Frida O. Brinkmann

Rregi/manus: Rudi Skotheim Jensen
Varighet: 35 minutter
Målgruppe: 6 - 12 år

Antero er en dukkemann, og en pensjonert sjonglør fra et sirkus. Han ønsker å starte livet «på nytt», men opplever både ensomhet, redsel, ønske om å være bra nok, lykke og kjærlighet gjennom denne historien. Selve ideen om å stå bøyd med en dukke på ryggen som en egen karakter, gjør stykket veldig morsomt og anderledes.

Handlingen begynner med at Antero markerer med teip hvor han skal bo. Han bærer inn alle møblene sine, og krangler litt med seg selv om hvor noen ting skal stå. Etter en stund begynner han å kjede seg litt, siden han er helt alene. Han går litt frem og tilbake, leker med en duk, drikker vann, og synger en sang. Så finner han frem en avis, og leser en kontaktannonse fra en jente som heter Andrea, som viser seg å være fra den jenta han selv er en del av. Han krangler litt med seg selv om hvor redd han er for jenter, men når hun først står på døra, tør han å åpne opp for henne. De begynner å prate litt med hverandre, og underholder hverandre med ulike kunster som balansering og sjonglering. Andrea hadde med seg trekkspill, og Antero begynner å spille og synge «vil du være sola mi». De synger lykkelig og går sammen ut av huset.

Vi syntes det var fascinerende å se alt hun klarte å gjøre bak beina sine, for eksempel å sitte, skjenke vann, spille en melodi på trekkspill og å sjonglere. Det var en soloforestilling, og jeg synes hun klarte å fylle hele scenen veldig bra, og det virket nesten som om det var to personer. Overgangene mellom at Antero og Andrea snakket var morsomme og virket veldig naturlige.

Det som trekker ned er at hun gjør litt mye av det samme hele tiden, og at Antero bruker veldig lang tid på hver ting han gjør. Mye tid går også til å bare stå eller sitte et sted i rommet uten å gjøre noe som helst. Barn har ofte veldig dårlig tålmodighet, så de hadde kanskje blitt litt fort lei. Men samtidig synes jeg at det fremhever hvor ensom han var. Jeg likte innledningen og avslutningen veldig godt, men hoveddelen ble litt tom.

Forestillingen var veldig koselig og morsom. Historien var fin, selv om den ikke hadde noe tydelig budskap. Men en historie trenger ikke alltid å ha et budskap for å være bra. Forestillingen passer godt til målgruppen, og jeg kunne godt ha sett den igjen sammen med noen av brødrene mine. Vi velger derfor å gi forestillingen nesten full score.