TankeSUS - Opera Opaque

yngvild Aspeli/ Cie Plexus Polaire
varighet: 40 min.

Målgruppe: fra 8 år

Opera Opaque, hva kan det handle om? Tenkte vi før vi gikk inn på dansens hus. Skulle vi se en opera eller kanskje en danseforestilling? Vi diskuterte og snakket, men selv etter diskusjonen hadde vi ingen anelse om hva vi kom til å se.

Da vi gikk inn i salen ble vi møtt av smilende skuespillere på en scene med få kulisser. Det var mørkt i rommet, og fokuset var på ett enkelt, blått forheng midt i salen.

Teateret handler om to voksne menneskers tilknytning til en gammel dame. Dette temaet høres relativt simpelt ut i seg selv, men måten teateret blir fremført på gjør det utrolig interessant.

Forestillingen opera opaque er en kombinasjon mellom dukketeater og skyggeteater. Det er på fransk, men skuespillerne sier svært lite i løpet av forestillingen. Til tross for at de ikke snakker, lager de lyder, og musikken blir aktivt brukt.

På scenen møter vi tre karakterer. En mann, en kvinne og gammel dame. Den gamle damen blir spilt av en dukke. Skuespillerne styrer dukken, og klarer å gjøre slik at bevegelsene ser ekte ut. Den gamle damen er ikke den eneste dukken i stykket, vi møter også en katt.  

Forestillingen startet med at skuespillerne sa velkommen på flere språk. De var livlige og energiske, noe som gjorde at vi holdt konsentrasjonen vår på dem hele tiden.  Under forestillingen hadde de også fysisk kontakt med publikum. De håndhilste, klemte og lot publikum klappe dukkekatten. Fra jeg var yngre husker jeg selv at det alltid var stas at skuespillerne hilste og snakket til oss.

Bruken av dukker i stykket gjorde oss veldig interesserte. Dukkene var morsomme, og fikk salen til å le gang på gang. Både den gamle damen og katten hadde et fiendtlig forhold til den unge kvinnen i stykket. Personlig syntes jeg det morsomste av alt var da katten angrep den unge damen. Jeg tror yngre barn ville likt dukkespillet veldig god, men dukkene så litt uhyggelige ut.

Utseende på dukkene er med på å gjøre at stykket ikke passer til små barn. Vi er enige om at aldersgruppen teateret er foreslått for er riktig. Barn som er yngre enn 8 år vil synes stykket er skummelt. Flere av oss fra SUS syntes at forestillingen var ubehagelig å se på til tider, blant annet under episoden med haiene og på grunn av den gamle damen.

Som tidligere nevnt fører de ingen dialog i stykket.  Vi syntes de klarte å utnytte dette veldig bra med musikk og andre lyder. Det var bare to personer på scenen, og vi følte at lydene fylte opp tomrommet der de ikke var. Lydene skuespillerne lagde gjorde at det var lettere å forstå seg på karakterenes følelser ovenfor hverandre. Det gode kroppspråket deres gjorde også at vi forsto mer av forestillingen.

Flere av oss ble veldig imponerte av kulissene. Kostymene matchet kulissene og ga oss en følelse av at handlingen foregikk i det gamle Paris. På scenen var det tre forheng, som hadde duse blå og gulfarger. Mannen i stykket så ut som en sirkusdirektør, noe som passet godt inn med kulissene. Vi synes også at bruken av lys under forestillingen var bra. Dette både i skyggeteateret og ved å sette fokus på de forskjellige personene på scenen.

Selv om vi syntes forestillingen var veldig bra, hadde den også negative sider. Skyggene, dokkespillet, kulissene og for ikke å snakke om skuespillerne var imponerende! Det som fikk oss til å like stykket dårligere, var handlingen. Vi var seks jenter som så stykket, men bare en av oss forsto hva det handlet om. Når et teaterstykke for barn ikke inneholder dialog, tror jeg det er vanskeligere å få frem handlingen. Om en klarer å få frem handlingen ved hjelp av bilder og lyder er det supert, men jeg føler at de ikke klarte dette under forestillingen. For oss var det vanskelig å se sammenhengen mellom skyggeteateret og hendelsene mellom de tre personene.

Opera opaque var fantastisk på mange måter, men mangelen på forståelse av handlingen gjør at vi ikke gir stykket fem teatermasker. Jeg lo mye, og er veldig glad for at jeg fikk se stykket. Vi ble alle positivt overasket over forestillingen. 

Tekst: Hanne Nemeth Lunde , Foto: showbox.no