TankeSUS - Kjøkkenet

Produksjon: Jo Strømgren Kompani

I utkanten av en by står det et gammelt hus hvor ingen bor. En dag kommer det to personer dit, en gammel sjømann og en jente som har rømt fra et barnehjem. De står på hver sin side av huset og tenker "Her skal jeg bo!"

Det første de gjorde da de så hverandre, var å lage en grense midt i kjøkkenet. Etter hvert begynte å prate sammen, og ble ganske gode venner. De bestemte seg for å bo der begge to, men det oppstår mange konflikter når to like sta personer ønsker å få viljen sin i alle situasjoner. Men da de dro til byen for å få tak i mat, (som var skosåler,) og politiet kom på døra ble det ganske dramatisk, og det gjaldt å samarbeide.

Forholdet mellom dem utviklet seg mye i løpet av forestillingen, og til slutt var de nesten som far og datter.

Det er et typisk teater med to personer som tilfeldig hvis møtes, og "tvinges" til å være sammen. Det er spenningskurve gjennom hele stykket, siden begge har mye temperament, og det bygger seg opp til et høydepunkt da politiet kom på døren for andre gang. Det ender lykkelig, og den siste setningen fikk alle til å le. «Det første de måtte gjøre var å dra til byen å kjøpe dopapir.»

Det som gjorde stykket litt urealistisk var hvor fort jenta og den andre ble venner. Da de fortalte hverandre personlige ting demonstrerte hva de sa, for eksempel da jenta fortalte at hun ønsket seg en hund, begynte de å kose med hverandre. En liten stund etter var de plutselig uvenner, men da den ene dro fra huset, ble den andre veldig lei seg og ønsket at den hadde oppført seg snillere. Det ble mye frem og tilbake, og en del gjentagelser. Det kunne bli litt forvirrende.

Forestillingen hadde morsom handling, og skuespillerne var veldig flinke. Vi kjedet oss ikke, og ville ikke hatt noe i mot å se den en gang til. Men det var en ting vi irriterte oss litt over, og det var at vi ikke kunne skjønne hva den spiselige skosålen var laget av?

TankeSUS- Forskningsprosjekt VI: Den Nakne Sannheten

Varighet: 60 minutter
Målgruppe: fra 13 år

«Haha», er det første som kommer ut av meg etter å ha sittet i en sal i 60 minutter og bare ledd. Hva er det egentlig vi har sett på, tenker jeg. Det må være den morsomste forestillingen vi har sett gjennom hele uken. Vi hadde ikke en eneste tanke om at det var dette vi skulle se. Da vi så skuespillerne tenkte vi det kom til å bli en veldig kjedelig og tørr forestilling. Der tok vi så utrolig feil. Omtrent helt fra første scene lo salen seg i hjel. Det så ut til at de 60 minuttene vi trodde skulle bli kjedelige, bestod av høy latter og mye smil. Det vil si, vi koste oss virkelig.

Teateret ble fremført av to humørspreder karer. De var kledd i et rødt skjørt og bar overkropp. Et slikt kostyme lager humor ut av seg. Teateret skulle handle om Kristendom og Islam, og hovedhandlingen var å finne ut hvem som hadde mistet flest mennesker i løpet av tiden. Med denne forskningen skulle de finne ut hvem som hadde rett. Er det Gud eller Alla? Det høres kanskje litt uinteressant ut, men stykket var bygd opp av så mye humor. Vi kan ikke si at vi kjedet oss en eneste gang.

Vi i SUS syntes forestillingen varte akkurat så lenge det bør uten at det blir for mye. Det ble ikke kjedelig å sitte der i 60 minutter. Selv syntes jeg stykket faktisk kunne vart lenger. Det var så morsomt. Skuespillerne var veldig flinke. De levde seg inn i rollen og var ikke redde for å dumme seg ut. De var 100 % seg selv. Det trekker stykket veldig opp. Det ble fremført på en veldig morsom måte. Mens de snakket mimet de til det de sa. Noe som var utrolig morsomt å se på. Det var utrolige kreative bevegelser.

Vi i SUS er super fornøyd med stykket. Vi hadde det utrolig morsomt. Det vi likte best er måten de har puttet humor inn i stykket. Humor drar med seg publikum, og det kan vi alle si oss enige i. Noe av humoren mener vi i SUS er litt ungdommelig, så for oss passet stykket veldig bra. Målgruppen passet bra. Det er humor som passer best for litt eldre og vi tror kanskje det kunne vært litt kjedelig for barn å se på. Vi kunne gjerne sett det igjen fordi vi likte det veldig godt. På denne forestillingen har vi ingen ting å trekke ned på. Vi velger derfor å gi det toppskår. Dette var utrolig bra.

Tekst: Martine Sofie Næss, foto: showbox.no

Intervju med Thomas lønning

Thomas Lønning er personen som styrte både lyd, lys og videoen under forestillingen "En million sommerfugler".  Den var veldig bra, med fin historie og veldig flinke dansere. De vakre sommerfuglene i bakgrunnen var et fint virkemiddel til handlingen, og hvordan lyset forandret seg i forhold til danserene var ganske kult å se på.

Thomas gikk musikklinjen på videregående, og har nå sitt eget firma innen scene-teknikk. Da vi spurte om han får lite oppmerksomhet for den store jobben han gjør, sier han at han selv har valgt å jobbe bak kulissene, men at han ofte får tilbakemeldinger fra personer i teamet. Men han syntes det var gøy at vi ønsket å snakke med ham, siden de fleste journalister ønsker å intervjue danserne eller regissøren.

 Han forteller at alle lyssettingene og lydopptakene er spilt inn på forhånd, og at det er egne folk som har designet hvordan lyset skal være på de forskjellige scenene. Det eneste han trenger å gjøre er å trykke på en knapp til nøyaktig riktig tid. De teller sekunder i forhold til musikken. Den er det Nils Christian Fossdal som har skrevet. De må også beregne utifra skuespillerene. For eksempel kan det å skifte klær underveis ta litt lengre tid noen ganger, og det må Thomas ta hensyn til.

Det er ikke sant å si at å trykke på knapper er det eneste de gjør. De må også rigge til forestillingen og stille inn alle lyskastere, og justere alt med lyden på forhånd. Lønning sa at han er alltid litt redd for å gjøre feil, eller for at noe skal gå galt. Det er et stort ansvar å vite hva man må gjøre hvis noe uventet skjer.

Thomas synes at det morsomste med å styre lyd og lys er når en forestilling går veldig bra, og den mestringsfølelsen man får etterpå, som når man har gjort noe viktig. Han mener at lyd og lys utgjør omtrent 50% av en forestilling, da den skaper stemning, og gjør forestillingen mer interessant og levende.

TankeSUS - Rekonstruksjoner

En av skuespillerne hadde ikke muligheten til å være til stede under forestillingen. Til tross for at ikke alle skuespillerne var der, var vi så heldige å få se ett utdrag fra forestillingen. Denne anmeldelsen er derfor basert på utdraget vi så.

Varighet: 50 min

Målgruppe: fra 16 år

Rekonstruksjoner er en forestilling om unge menneskers tanker og mentale helse. Gjennom samarbeid med mental helse ungdom, blir det fremført historier fra virkeligheten om ungdoms tanker og problemer.

Da vi kom inn i salen fikk vi en forklaring på hva stykket handlet om, og virkemidlene som ble brukt. Forestillingen var fremført på en musikal måte, og vi fikk høre tre ungdommers historier.

Historiene de fortalte var veldig triste, men det er viktig at de blir fortalt.Måten skuespillerne fortalte historiene på var utrolig fin! Det var noe helt annet enn jeg hadde forventet, og til min store overraskelse likte jeg det veldig godt. De snakket i ekko, lagde lyder ved å knipse, slå på krakkene de satt på og ved å snakke på en musikalsk måte.

Måten de snakket på  gjorde at stykket fikk en fast rytme , og det hørtes nesten ut som at de leste et dikt.

Vi fikk høre tre historier. Den første handlet om en gutt som følte at han ble sett gjennom negative øyne. Ikke alle oss i SUS forsto handlingen av denne fortellingen. Selv om ikke vi forsto det, tror jeg at barn som opplever følelsene vil kjenne seg igjen i fortellingen.  Det er ikke alltid like lett å sette ord på sine egne følelser, men skuespillerne klarte å beskrive følelsene bra.



Den andre historien var veldig lett å forstå. Den var utrolig følelsesladd og trist. Hedda Sandvik fortalte historien på en bra måte, og vi likte veldig godt hvordan de lagde lyder imens hun snakket.

Deler av den siste historien vi fikk høre , ble fremført i form av dans. Mannen som danset hadde på seg hørselsvern, noe som ga oss inntrykket av at han levde i sin egen boble.

Vi i SUS tror denne forestillingen passer utrolig godt for ungdom mellom 14 og 18 år. Kulissene var enkle , men variasjonen i tema gjorde det veldig interessant å høre på. Forestillingen var ikke laget for å få oss til å le. Den tok opp viktige temaer på en veldig fin måte. Vi tror de fleste ungdommer som ser forestillingen vil tenke mye på den i ettertid.



Selv om vi bare fikk sett en liten del av forestillingen , likte vi den veldig godt! Stykket fikk oss til å tenke på de andre rundt oss. Vi ville likt å se mer av forestillingen, og kunne gjerne sett den igjen! Derfor velger vi å gi stykket fem av fem teatermasker.

Skriv gjerne din mening om stykket i kommentarfeltet!

Tekst: Hanne Nemeth Lunde , Foto : showbox.no

TankeSUS- En Million Sommerfugler

Varighet: 30 minutter

Målgruppe: fra 3 år

En million sommer fugler er en vakker forestilling som kombinerer både musikk, eventyr og dans. Stykket er i utgangspunktet basert på Edward Van De Vendels bok av samme navn, men dybwikdans ønsket å gjøre denne fortellingen til virkelighet. Forestillingen handler om å vokse opp, oppleve verden og ikke minst forelske seg. Dette fremfører de på en utrolig sjarmerende måte som gjør at vi ikke kan ta øynene fra scenen ett sekund.

En million sommerfugler handler om elefantungen Nelius som våkner opp til en nattehimmel full av vakre sommerfugler. Nelius har aldri sett sommerfugler før og ønsker å fortelle foreldrene sine om sin oppdagelse. Foreldrene blir først litt usikre, men når de forstår at Nelius snakker sant, ber de han om å dra. Nelius blir usikker på hvor han skal dra, men de sier bare «det forstår du av deg selv», så Nelius stoler på foreldrene sine og drar ut på en eventyrlig reise. Nelius bestemmer seg så for å finne ut svaret på hvor alle de millionvis av sommerfugler kommer fra. På veien møter han mange forskjellige dyr som hjelper han med å finne ut svaret. Men hvor er det sommerfuglene kommer fra? Og hva vil han finne der?

En million sommerfugler blir spilt av to dansere av ulikt kjønn og en mannlig skuespiller. Etter hvert som stykket blir spilt, bytter to av skuespillerne på forskjellige karakterer med hjelp av masker. Maskene er formet som forskjellige dyr og har mange fine detaljer som gjør at maskene ser ekte ut. Danserne er veldig talentfulle og utrykker historien på en god måte ved hjelp av dans.

Lysoppsettet i forestillingen er plassert slik at det gir publikummet en eventyrlig stemning. Spesielt sommerfuglene, som blir vist fra en prosjektor, gir stykket en fin og magisk stemning som kler stykket veldig godt.

Vi synes lengden på skuespillet var helt perfekt, ikke for langt eller for kort. Man blir ikke sittende og kjede seg , men heller ikke lengtene etter mer . Mengden handling og dans var også godt porsjonert. De spilte stykket jevnt, noe som gjorde at publikum ikke ble lei av både dans og handling.

Oppsettet til stykket var også ganske imponerende. Forestillingen hadde både god start, spenningshopp og ikke minst en vakker slutt. Det er ikke ofte forestillinger greier å holde et slikt moment, men dette stykket klarte det med glans og vi beundrer dem for det.

Vi synes en million sommerfugler er et av de beste stykkene vi har sett i løpet av Showbox perioden. Stykket var vakkert, søtt, romantisk og rett og slett helt vidunderlig. Forestillingen ga oss en følelse av å være med i et lite eventyr. Vi kunne ikke stoppe å smile over hvor vakkert fortellingen var. En million sommerfugler ga oss rett og slett gåsehud. 

PreTalk- En million sommerfugler

Før vi så forestillingen "En million sommerfugler", gjorde vi oss noen tanker om hva den kanskje handlet om, kun ved å høre navnet.

Tanke-SUS jeg ser munnen din gå opp og ned

Tekst og regi: Stine Fevik
Varighet: 30 min
Målgruppe: fra 15 år


Jeg ser munnen din gå opp og ned  er basert på et dikt av Amalie Wergeland. Stykket handler om Amalies drømmer, forelskelse og forhold til Henrik. Forestillingen inneholder humor men samtidig alvor og sannheten om følelsene til Amalie. Vi tas med i drømmene og følelsene til Amalie, dette gjør at vi føler at vi blir kjent med og får omtanke for henne da det er en trist slutt.

Under forestillingen kommer det tre dansere som smiler og synger til julemusikk, dette tror vi i SUS at skal symbolisere at alle skal se ut som om de har det bra utenpå, uten bekjymringer eller sorger. Amalie, som er hovedrollen i stykket står og forteller om sine drømmer, fortvilelser og sorger. Hun viser tydelig med kroppsspråk hvordan hun har det.

Jeg synes stykket var bra men at det kunne bli litt ensidig da stakkars Amalie hele tiden stod stille og snakket seg gjennom forestillingen. Danserne hindret stykke i å bli kjedelig eller uinterresant og gjorde at vi fulgte med hele tiden. Vi i SUS synes at de lett og tydelig, formidlet budskapet slik at alle forstod. Jeg synes det er godt gjort å formidle det så godt på denne måten, med et vanskelig utgangspunkt fra diktet til Amalie Wergeland.

Jeg mener at stykket kan bli litt sært og ensidig for målgruppen fra 15 år. Personlig likte jeg og jentene i SUS stykket men vi tror ikke det vil falle helt i smak for alle i denne aldersgruppen. Humoren gjør stykket morsomt, men er laget med humor de voksne ler lettere av.

Vi i SUS likte godt stykket men kunne bli litt sært i lengden. Derfor velger vi å gi stykket 3 av 5 teatermasker.

Skrevet av: Martine Karlsnes